Om Russian Blue

"En kropp som en liten gasell, kort glinsende pels som måneskinn, og ett smaragdgrønt blikk som en prinsesse  fra Tusen og en natt." Giselle Barnay

Det finnes mange legender om hva som er opphavet til denne vakre katten med de flotte grønne øynene og den deilige skinnende plysj-aktige blågrå pelsen🙂 En av de er at kattene levde i det nordlige Russland og ble jaktet på pga av sin flotte pels. En annen historie hevder at Russian Bluen er etterkommere av kattene til russiske tsarer og at den var favortittkatten til Dronning Vicktoria av England.

Noe man imidlertid vet, er at de ble bragt til Europa av sjøfolk fra havnebyen Arkhangelsk nord i Russland rundt 1860. På denne tiden ble de derfor kalt «Archangel Blue».

Ved en katteutstilling i London i 1875 ble disse blå katter vist frem under navnet «Archangel Cat». De ble raskt populære, og det ble importert et stort antall katter fra Russland.

Frem til 1912 konkurrerte den i en generell klasse for blå katter. På grunn av få avlsdyr ble den også parret med de andre typene blå katter man hadde på den tiden.

Etter annen verdenskrig har utviklingen av rasen stort sett foregått i England og her i Skandinavia. På grunn av mangel på partnere, parret endel oppdrettere inn Siamesere.

Etterhvert utviklet rasen et utpreget orientalsk utseende, noe som ikke var ønskelig. I 1965 omdefinerte man derfor standarden, slik at den i større grad lignet moderne russiske blå katter.(Rasekatter.no)

Russeren er en "skulderkatt". Det vil si at det er svært vanlig for den å fortsette opp på skulderen når den blir løftet opp. Ikke dermed sagt at den ikke også kan være fangkatt. En kosestund i fanget mens en av familien leser en bok eller ser på tv, ser ut til nærmest å være himmelrike. Men russeren vil gjerne selv bestemme når det skal være kjæletid.

Russeren knytter seg gjerne spesielt til ett menneske, men er venn med hele familien, også barna. Blir den vent til det fra "barnspoter", kan den drasses rundt. Av "egne" barn vel å merke. Den kan være reservert overfor fremmede, av alle kjønn og størrelser, men er veldig nysgjerrig, og vil oftest komme fram og inspisere når den synes tiden er moden.

Tidligere hadde russeren ord på seg for å ha et dårlig temperament. Dette ordet henger nok dessverre igjen, men oppdretterne har i mange år gått bevisst inn for å avle fram godt temperament. Og det har lykkes! De fleste av oss sier: "Det viktigste er at katten er snill og frisk. Om den er pen i tillegg, er det jo bare bra. "

Russeren er en intelligent katt. Den er også svært leken, og det fortsetter den å være langt opp i årene. Mange russere apporterer. De kan holde på i det uendelige med å komme tilbake med mus, papirtutter eller hva som helst, og forlange at man skal kaste det på nytt. Og har man et rom som russeren ikke skal inn i, er det best å låse døren. Mange russere er nemlig ekspert på å åpne dører.

I årenes løp har russeren tilpasset seg det nordiske klimaet, som i sin tid det russiske. Den egner seg godt som innekatt i en leilighet, den elsker å ligge i et solvindu og "steke seg". Men den kan også være utekatt, til og med i snø og kuldegrader. At utebesøkene blir av kortere varighet om vinteren på Kirkenes enn om sommeren, for eksempel, kan man ikke fortenke den i. Når russeren får anledning til det, kan den være en særdeles god musefanger. (Den Norske Russian Blue Klubben)